Julie om det å være miljøvennlig

Nå har det seg sånn at vi er litt over gjennomsnittlig opptatt av å være miljøvennlig, bevisste forbrukere og sånn... Noen ganger koster det litt. Sånn som denne uka, og de 4 første ukene her i huset, som vi heller ikke hadde noen vaskemaskin. For nå røk den nemlig, den vaskemaskina som plutselig gjorde klesvasken så lettvint, først etter 4 uker. Vi hadde en misstanke om at den hadde visse skavanker i et av lagrene, for jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at det hørtes ut som et helikopter som letta på badet hver gang den starta sentrifugeringa. Men tilbake til nå og ryking. Torsdag fikk den noen usedvanlig stygge lyder, og det mens den bare vaska. Så vi innså at nå må det aksjoneres. Så vi fikk snuddn på trynet, skrudd av bakdekselet og skrudd litt mer her og der. Dvs ikke bare litt skruing. Og jeg er veldig fornøyd med at det var JEG som tok de tre vanskelige grepa, etter at kalln hadde kjempa først. Nok skryting, han var hjernen bak det hele og som vi antok (mekaniserte som vi er), var det både pakning og lagre som aldri skal jobbe mer hos oss.

Så er spørsmålet: Hvor mye koster man på ei vaskemaskin som er ca 25 år, som vi aldri har sett velfungerende, som ser ut som et åsted for krigføring bak, og som MacGyver og Scofield ville klødd i fingra etter? For å være ærlig er det noen ganger fristende å bare kjøpe nytt. Ikke bare ville en ny kledd badet bedre, men det er ikke sikkert det vil koste så innmari mye mer heller. Vi får se hva vi ender opp med etter litt rådføring hos de lokale vaskemaskinreperatørene.

Noen ganger koster det å være prinsippfast. Men som regel er det verdt det! Å vite at man gjør noe for flere enn seg selv. Heia det utrydningstruede hvitevareverkstedet i Ørsta som akkurat har fått seg en ny kunde! Ikke en gnien sunnmøring denne gangen, men en idealistisk østlandsgutt, med en eks-miljøaksjonist-trønder-med-kjevle i ryggen.