Hjertesukk

Noen ganger når man har opplevd noe stort, kretser det rundt i hodet i timene og dagene etterpå. Det kommer liksom stadig tilbake. Hver 2. helg i januar de siste 4 åra har jeg hatt omtrent de samme bildene i hodet, de infiltrerer alle andre tanker, inntil nye opplevelser tar over tankevirksomheten over tid. Det store vi har opplevd nå kan ikke beskrives med ord, og heller ikke bilder. Men bilder kan kanskje hjelpe deg et stykke på vei? Jeg prøver:

Siden både budeia og friaren har gått lei av fotografering, blir det ikke tatt noe særlig bilder lenger, og de gamle nostalgiske må fram i lyset igjen. Beskrivende er de likevel for mitt vedkommende, selv om det denne gangen ikke ble noen toppturer på ordentlig. Nå maser både mann og mor om at jeg må legge meg, dobbelt så strengt når man har TO barnevakter. Så da takker jeg for meg, og ønsker også deg ei natt med fine drømmer om pudderkruuusing, uten knall og fall.