Gressenkemann og fisking.

Hei og hopp!

Som tittelen lyder så er jeg gressenkemann for tiden! Julie dro nemlig til Trøndelag for å ta opp igjen en sangeksamen fra HiNT som hun mista før bryllupet, og må jeg holde fortet aleine i en liten uke. For å passe på at jeg ikke skulle kjede meg (jeg har jo fått ferie i dag!), lagde Julie en liste over hva jeg kunne finne på mens hu var borte, bl.a. klippe plenen, vaske/støvsuge huset, være kattepappa, rydde, pakke/begynne å flytte, redigere bilder, redigere bryllupsfilm, lage mat og spise den, tømme frysern (?), få kattene til å slutte å klatre i gardiner, duker og håndklær, få dem til å bæsje luktfritt, etc, etc. Og siden jeg stort sett glimrer med mitt fravær på denne bloggen fikk jeg ettertrykkelig beskjed om å skrive et blogginnlegg "f.eks. om fisketuren på søndag". Så da skal jeg dét!

På søndag, etter gudstjeneste i Pinsekyrkja og kirkekaffe med hjemmelaget eplepai m/is hos Kristian, lurte Kristian på om vi ikke skulle ta oss en fisketur til Ervikvatnet i Hjartåbygda, med lovnad om gode muligheter for napp. Etter å tenkt oss litt gjennom mer pai og is, kom vi fram til et rungende "ja", så vi pakka sekkene med stang og kroker, og primus, smør og løk for å være vel forberedt på evt fangst. Julie ville heller ha ansvar for bålet enn å fiske, så hun tok med seg en engelsk bok om matlaging på 500 sider, et gammelt nummer av Innsikt, Changemaker-magasinet, Panorama, ++ for å ha noe fylle tiden med. (Kamera tenkte vi ikke på denne gangen, så det blir et bildeløst innlegg..)

Ervikvatnet ligger en liten halvtime med sykkel unna Volda, langs den gamle riksveien som går mellom fjorden og Rotsethornet. Her er rasfaren stor hele året (stein), så de har bygget tunnel i stedet. "Men hva med de som bor på Greifsneset langs den gamle veien, da?" tenker vel du. Jo, de har fått en egen tunnelbit som tar av fra hovedtunnelen (kryss inni fjellet altså. Kult!), og den munner ut i deres egen rundkjøring! Siden dette kanskje er Norges minst trafikkerte rundkjøring, benyttet jeg anledningen til å være pøbel og syklet en runde MOT kjøreretningen... Og jeg fikk med Kristian på det også..

Vel framme var det bare å sette i gang med fisking - vi hadde noe tidspress for å rekke neste EM-kamp - og ganske riktig, Kristians lovnad om napp var pålitelig. Som den rutinerte fiskeren var han først ute, men jeg fulgte opp like etter med en stakkar som hadde fått øyet på kroken (bokstavelig talt). Mens jeg sløya fisken min, ville Julie bidra allikevel, og før jeg rakk å bli ferdig var nok en ørret oppe av vannet. Tre stk på 15 min, alle på rundt 20 cm - for en plass!

Men vi var ikke ferdig ennå.. Kristian ville helst vinne og dro opp en ørret til - denne var litt større enn de første - men jeg utlignet fort med en på samme størrelse. Og like før vi avsluttet inntok jeg ledelsen med dagens største; en rakker på godt og vel 30-35 cm (ikke så flink på vekt..)! Totalt 6 flotte ørret på tre kvarter var ikke verst! Jeg tror dette står som høydepunktet i min ferskvannsfiskekarriere.

Ferskere fisk får man ikke, så nå var det duket for et herlig måltid med pannestekt fisk i smør med løk. Mmmmm! Men vi kunne ikke nyte stunden for lenge. Etter en drøy time i fiskeland måtte vi vende sykkelen hjemover til kamp på Bøen, med et par ferske ørret i sekken for min del og mye ulest litteratur for Julie sin del. Tror hun kom gjennom en halv artikkel i Innsikt..

Siden denne høydaren har jeg som sagt avsluttet skoleåret med nok en muntlig eksamen, og det gikk helt greit. Feriegleden dekker heldigvis over den! Jeg har til og med fått med meg noen EM-kamper, først og fremst fordi det er det de andre her i Volda vil, men jeg har også sett på det her hjemme. Aleine. Hvem skulle trodd..

Da har jeg gjort min plikt for denne gang. Kanskje jeg følger opp? Følg med!