Vi har stått 8 (Julie) og 10 (Chris) dager på ski, i mange kuldegrader, i mange kilometer i timen, med mange knall og fall, et par stive nakker, såre skinker, en knekt stav, noen flere riper... Og det er dagen derpå. Men 10 intense skidager ble barnemat for Christopher, da han dro hjem til svigers for å skrive ut resten av invitasjonene. Nå er alle invitasjonene forfattet, og det i svært personlig stil! Ja, for som studenter med relativt (!) god tid og svært så opptatt av det personlige, estetiske og at ting skal skje i vår stil, så vi oss nødt til å ta invitasjonene i egne hender, og plasserer de som faktisk inviterer på hylla. Dermed måtte bokmålets sønn og nynorskens datter selv stå for skrivingen, og hvilken utfordring det skulle vise seg å bli. Mens nynorskens datter forfattet "grunnteksten" og holdt orden på gjestelista, tok gjøvikgutten seg av det tekniske og freste ivei på macen sin og mikset tekstene i invitasjonene slik at noen ble bedt på låvedans og middag, andre kaffe, nattmat og slektslag, noen middag, kaffe og nattmat, osv... Og plutselig var det blitt hummer og kanari, i setninger, bokstaver, tegn og ikke minst språket. Replikkveksling:
-Ånei, Christopher! Det står BLIR det brudefylgje frå kyrkja til garden, og ikke VERT det! Mens længer ned står det VERT det servert kaffi og nattmat.
-Ååååå (hektisk blaing nedover bunken for å se hvor mange det gjelder.)
-Jaaaja, drit i! Ånei, her står det kaffe og ikke kaffi!
-Ååååå. Ånei, her står det de og ikke du, og den er skrevet til par!
-Hjelp, no ha oss plutsele invitert 4 på fredagskvelden som itj skulj bli invitert! Og oss æ snart tom ferr paper!
Noen minutter senere reiser Christopher seg og sjangler bort til nærmeste lenestol; - Jeg orker ikke meeeer....
Godt vi er to, så har vi dobbel innsats og nå ligger en bunke invitasjoner og venter på å bli klippet, brettet, påklistret, snurret og levert til gjestene vi gleder oss så veldig til å dele den store dagen med!
E flire!!!
SvarSlett