fredag 23. september 2011

Om lykke...

Noen ganger skal det ikke så mye til å få frem lykkefølelser.

Dette, altså Spinoza som slapper av i sauepelsen, tror jeg er en lykkestund. Det er i allefall fullstendig avslapping.

De enkleste ting kan få det til å krible. Hos meg gjelder dette særlig noen ting for tida:

- En mandarin (nei, jeg vil ikke si klementin)
- En kopp te, og tent lys på bordet
- Lukten som siver ut av saftkokeren
- En skive nystekt brød med sirup på
- Å vite at jeg kan sitte en halvtime i sofaen, med enkel humor på tv, med god samvittighet

Da er det heldigvis ikke mye som skal til.
Men man kan ta det som en selvfølge og haste videre. Eller man kan stoppe opp og kjenne at dette, dette er fint. Vi er heldige som har muligheten.

Julie

2 kommentarer:

  1. Jeg har nettopp "hastet" opp gjennom Gudbrandsdalen på toget i flotte høstfarger. Mine "stopp" ble å se på disse vakre bildene av noen av mine kjæreste her på jord - LYKKE for meg i dag er å kjenne at jeg er utrolig glad i mine og vite at de er glade i meg.
    Filosofiske tanker fra mamma Bergtun.

    SvarSlett
  2. Åh, Julie! Du har heilt rett; det der er lukke:D Om ein kan gle seg over dei små tinga så vert livet rikt! Det er så mykje anna som gjer at ein alltid hastar rundt - då er det viktig å nye dei små augenblinka:D
    Hels livsnytaren Spinoza og det trivelege ektemannen din!

    Gler meg til å vere saman med deg igjen:)

    Klem frå meg

    SvarSlett