Det er vel ingen hemmelighet at det er mye nedbør på Sunnmøre. I høst har det likevel vært unødvendig mange gråværsdager, noe som ofte får oss til å tenke at her kan vi ikke bli boende for resten av livet. Så kommer dager hvor ståa er helt annerledes, noe naturglade vil skjønne ved å lese resten av blogginnlegget...
Slik så det ut utenfor Kaarstad, hvor Julie har sin undervisning. Neste bilde er til Roger.
Da blir det muligheter for innearbeid, og etter et års planlegging, fikk vi endelig ut fingern, dro på byggmix og snekra kvelden lang! Sitat Christopher da vi hadde klart å plukke ut material og feste det på biltaket: ¨Når vi har klart dette, ja, da skal vi jammen klare å bli foreldre også!!¨
En ting er i allefall sikkert: Reolen blir ikke med oss videre i verden!
Forrige helg fikk vi besøk av Østlendinger. Berit Elisabeth, Birgitte og Cathrine Elisabeth tok turen opp, det var hyggelig! Vi ville de skulle få oppleve Sunnmøres mange sider, og tok derfor en stormtur til øya Runde, hvor vi kunne stå ytterst i havgapet å sveve på vindkasta! Rundefolket må være barske.
Dagen etter viste Sunnmøre seg fra den andre siden på værskalaen, og vi tok igjen turen opp i vakre Romedalen (hvor kontormennene tenker på å bygge den nye E39. Hjernedødt.) Første bilde er av kameradamene. Dette er et vanlig syn...
Og etter en flott tur, og mye middag i magen, er det tid for sløvings på sofaen. Og selv om de hadde store problemer med å komme fram til et avreisetidspunkt, hadde de i allefall sist vi sjekka, forlatt Osgarden.. Takk for besøket og velkommen tilbake. PS Birgitte: Det er her alle barske, kjekke, gunstige menn venter på deg.
Så over til tittelen på innlegget: Sesongstart!
Vi har hatt vår tidenes tidligste sesongstart på nedoverski (med et lite forbehold om at Christopher kanskje startet på denne tida i Alta). Bare fem måneder siden vi la bort skiutstyret. Med en voksende mage, er Julie svært bekymra for at skisesongen blir meget amputert. Snøen som kom forrige helg var derfor svært kjærkommen, og i går var det dags å komme seg til fjells! Årets debut ble Fingeren, med en stor gjeng venner fra Volda. Folk her er gale. Og vordende bestemødre: Jada, jeg er forsiktig.
Jeg (Julie) konkluderte med at jeg ikke identifiserer meg helt med denne galskapen, men jeg må innrømme jeg liker det svært godt!!
Herlig,herlig!! Ja,da vi kom da hjem alle sammen!Tusen takk for fantastiske og kjempekoselige dager hos dere.Her på Østlandet har det også vært skiføre på fjellet. Skiene er prøvd her og!!
SvarSlettVarme hilsener fra kommende bestemor Berit.