De siste ukene har vært veldig travle, og jeg har gledet meg til å ta tid til et blogginnlegg med nye oppdateringer fra livet vårt. Men da skulle det være preget av glede og aktivitet. Nå blir det i stedet preget av tårer og tristhet. Men også mye fint.
For noen dager siden mistet vi babyen vår i en spontanabort. Jeg var i min 19. uke, men barnet hadde nok ikke vært i live på noen uker. Vi er veldig triste, men samtidig ser vi at vi har mye å glede oss over oppi det hele. Vi har fått mange meldinger og telefoner fra venner og familie, og vi er takknemlige for alle som tenker på oss og ber for oss. Vi har også fått mange blomsterhilsener, brev, malerier og tegninger (fra barna), det er helt overveldende og varmer godt. Ikke minst er vi veldig takknemlige for at vi har hverandre og at det gikk bra med meg, til tross for stor påkjenning for kroppen. Og så er det litt fjernt, men godt å tenke på det som Sigrid tegnet til oss: ''Julie, Christopher og babyen i himmelen, elv, gras og regnbue''. Her er noen bilder av oppmerksomhetene, og fine ting å glede seg over, til dere som er for langt unna til å se de fantastiske bildene og blomstene på ordentlig.
 |
| Noen av tegningene/maleriene fikk plass på kjøleskapet, resten henger på soverommet. Disse har vi fått fra Ragnhild, Hanna, Sigrid og Vegard. Vegard tegnet apekatt, bjørner og hjort utenfor jordbæråkeren, til Christopher. Det er lettere å forholde seg til:) |
 |
| Dette fine bildet fikk vi av Ragnhild, et bilde hun er veldig glad i. Og jeg kan huske Kjersti hadde det da vi var små. Veldig koselig å få. |
 |
| Også har vi jo denne artige dama som stadig muntrer oss opp! |
Takk igjen for oppmuntringer og forbønn!
Kjære Julie og Christopher. Det er sterkt å lese men TAKK for at dere deler smerten på bloggen. Tårene bare renner igjen.Vi føler vi er enda lengre unna enn til vanlig og er takknemlig for alle i Volda som er der og som viser omsorg for dere. Herlige tante og onkelbarn som også vil vise sin omsorg på sin måte. Takk for glimtet fra stua- noe som gjorde meg godt- nettopp fordi jeg ser en Gud som tydelig viser at Han tar seg av dere og som gir dere noen lyspunkt og mot til å gå gjennom dagen i dag og dager som ligger foran.Gud med hud.Det er kanskje det en trenger aller mest i slike stunder. Varme og kjærlige tanker fra mamma Bergtun og selvsagt varm hilsen fra pappa Bergtun også.
SvarSlettJeg har så lyst til å holde rundt dere. Dere betyr så mye for meg. Jeg legger dere igjen i Guds hender, og sender en varm klem til dere begge. Hilser fra Rolf, som er bortreist, men som også tenker på dere.
SvarSlettHei Julie go Christopher! Så trolig trist å høre... Vi tenker på dere og ber for dere. Vi er så heldig som tror på en Far som vi kan få krøke oss inn i armene på! Må Gud velsigne dere og beskytte dere. Gode klemmer fra Toril og Knut Erik.
SvarSlettKjære Julie og Christopher. Jeg bare gråter og gråter, har tenkt så mye på dere i det siste. Dette er så trist! Synes det er veldig sterkt av dere å dele dette på bloggen deres. Ser ut som det er mange som tenker på dere og gir dere oppmerksomhet nå, det er jeg glad for. Jeg både gleder og gruer meg til å møte dere igjen.
SvarSlettTanker og bønner sendes fra oss tre på Hurundset til dere!
Huff, dette var trist lesing, Julie :( Håper det går bra med dere! Varme klemmer fra Ragnhild!
SvarSlettTenker på dere!
SvarSlettKlem fra meg :)
Kjære begge to!Det var virkelig vemodig,trist og rørende å lese bloggen deres, selv om jeg har fulgt dere i tanker, bønner og snakket med dere i denne tunge tiden. Godt å ha gode venner og familie i slike stunder.Gleder meg til å treffe dere snart!Varme klemmer fra mamma Berit
SvarSlett